Sosiale medier – bare en buzzword?

Er prosjektgruppa teknologifiksert? Nei.  Den Web 2.0 dimensjon til prosjektet handler ikke om å endre teknologi, det handler om å muliggjøre endringer i atferd og prosesser.

Vanene våre er i endring¹ og spesielt vaner som gjelder kommunikasjon. Det blir stadig lettere og mer effektivt for oss å dele våre erfaringer og kunnskap, å samarbeide, og å faktisk skape verdier via nettet. Fellesbetegnelsene som brukes for internett tjenester som støtter denne nye delingskulturen varierer fra det nå kjente begrep sosiale medier til brukerstyrte medier, eller Web 2.0-tjenester.  Disse kan brukes om hverandre, og referere ikke til en teknologi i seg selv, men en ny brukersentrert anvendelse av intranett og intranett verktøy.

Uansett hva man kaller dem, den nye åpenheten og muligheten for alle å bidra med innhold, har knyttet brukerne sammen på nye måter og gjort at endringer — i kultur og mening, i organisasjoner og i samfunnet — skjer fortere og fortere. Den økte fleksibiliten, eller smidigheten, som disse løsningene gir hjelper organisasjoner til å ta bedre beslutninger som er forankret i organisasjonen, og å handle raskere.

Mange bruk

Sosiale medier kan brukes til mye, men av mange fordeler er disse av spesiell interesse for organisasjoner:

• Målrette informasjon og tjenester
  Dette sparer tid, og penger, og frustrasjon.

• Fostre kontinuerlig dialog med brukere, og mellom brukere (grasrota).
  Effektivt asykron kommunikasjon kan bl.a. eliminere en del møtevirksomhet og effektivisere det som blir igjen. Hyppigere dialog kan bidra til økt kvalitet i undervisning, forskning og formidling, fordi kritiske gjennomgåelser blir hyppigere, mindre omfattende og dermed mer effektive.  Dialog kan også bidra til en felles forståelse av våre utfordringer, strategier og tiltak. Velbegrunnede utvekslinger mellom informerte ansatte og informerte ledere om utfordringer og tiltak, vil gjør strategiene våre sterkere.  Økt dialog med tjenesteapparatet om behov kan resulterer i bedre og flere felles proesseser og gjøre tekniske-administrative ansatte “nærmere” hoved-virksomheten.

• Utløse og utnytter den samlede kunnskapen til ansatte
  På tvers av organisasjonen kan  det bli lettere å få svar, noe som ofte kan betyr bedre svar.  Selvfølgelig er hoved konkurransefortrinnet i en kunnskapsbasert virksomhet de  mennesker som organisasjon er bygd av. Organisasjoner må koble sammen de som har makt med de som har kunnskap. Når det gjelder støttetjenester kan sosiale medier koble de som har behov med de som har svar, dvs. øke tilgjengeligheten av skulte eksperter, avlaste de mest synlige ekspertene gjennom å tilby en mekanisme for folk på tvers av organisasjon å hjelpe hverandre. Dette skjer gjennom å bygge opp kunnskapsbasen med dokumentasjon og gjennom økte muligheter for dialog.

• Styrke nettverk (aka communities) i organisasjonen
  Ved å effektivisere kommunikasjon og tilby moderne samarbeidsverktøy, blir aktiviteter på tvers av avdeling, seksjon eller arbeidsgruppe mer inkluderende.  Man øker deltakelsen fordi det blir enklere og raskere å delta. Bidrag til fellesskapet – enten det er å gi råd eller komme med mer konkret hjelp  – kan med sosiale medier skje i små doser og på egne premisser.  Det gjør det  mindre smertefullt, og kostnaden (tid, og forstyrrelse) knyttet til deltakelse blir lettere å svelge.

Det vil si, sosiale medier er ikke noe en organisasjon bør satse på fordi det er moteriktig, men det er noe smarte organisasjoner satser på fordi teknologi kan både støtte ansatte (og studenter) i hverdagen og underbygge sentrale oppgaver som: utdanning, forskning og formidling.

Videre lesing og kikking

1. SINTEF prosjekter og forskning om sosiale medier (sintef.no);
2. Bruk av sosiale medier i offentlig informasjon og dialog (regjering.no)
3. Video – UsNow – http://watch.usnowfilm.com/subtitled
   En film om hvordan Internett har endret måten massene er med på å påvirke samfunnet og hvordan deltakere på nettet er med på å utfordre hele kommunikasjonstankegangen.
4. Slides – Hva skal vi med sosiale medier – Fra en presentasjon av Ida Aalen
   Under finner man også en slidesene fra Ida Aalens foredrag om “Hva skal vi med sosiale medier?”, gitt på den regionale bibliotekskonferansen Signaler i tiden (15. september).

Filed under: trend , brukergenerert innhold, deling, fleksibilitet, kommunikasjonsmønstre, kunnskap, smidighet, sosiale medier, vanene

Ei sandkasse for alle

NTNU har blant ansatte og studenter massevis av kompetanse og engasjement som kan gjøre Innsida 2.0 enda bedre. I forprosjektet forsøker vi så godt vi kan å fange opp innspill og ideer, men vi er også klar over at det vil komme en hverdag med ferdigstilling, drift og videreutvikling. Hvordan hindrer vi at dette blir en lukket og ensporet prosess?

Vi tror hovedprosjektet bør tilby en sandkasse der alle interesserte parter kan delta, der man kan få en dypere forståelse av Innsida 2.0 og også muligheten til å delta uforpliktende i utviklingsprosessen. Hva bør en slik sandkasse så tilby? Vi har gjort oss noen foreløpige tanker:

• Siste versjon av plattformen, inkludert endringer som er i testfase.
• Fyldig dokumentasjon av åpne APIer  mot testdata (f.eks. emneinformasjon, organisasjonsdata).
• Informasjon om hvordan man selv kan lage plugin / widgets / portlets, inkludert oppsett av utviklingsmiljø for ulike språk.
• Wiki / blog / forum / chat for kunnskapsdeling mellom utviklere både i og utenfor prosjektet.

Hensikten er altså å opprette en slags blanding mellom en idedugnad og et praktisk laboratorium, inspirert av metodikken til mange nettbaserte prosjekter med åpen kildekode. Hvis vi lykkes med å få en god deltakelse her, kan resultatet bli flere og bedre tjenester til sluttbrukerne, mer gjenbruk og samarbeid mellom ulike utviklingsprosjekter, samt økt kompetanse hos alle involverte.

Dette er fortsatt på idestadiet hos oss, derfor tar vi imot alle forslag med åpne armer. Hvordan bør sandkassa se ut for at du skal bli med å leke?

Filed under: fra prosjektet

Inspirerte tiltak fra studenter ved NTNU

Takk til alle som deltok på idédugnaden “Food for Thought”.  Ble du ikke med, anbefaler vi en kikk på UnderDuskens dekning av dugnaden.  Takk rettes også til dere andre som engasjerere dere på forskjellige vis.  Til andre prosjektgrupper ved NTNU kan vi trygt si at en åpen prosess er til å anbefale.

Ting tar tid

Vi avrunder intervjuene snart og begynne å oppsummere. Arbeidsdokumentene våre er enda ikke helhetlige nok til å være av interesse, men i løpet av neste måned legger vi ut noen utkast til høring. Selve intervjuene kan vi ikke offentligjøre i sin helhet pga personvernmessige hensyne.

Fra Studentrådet ved IME

I september arrangerte Studentrådet ved IME et egen workshop hvor NTNU på nett og blant annet Innsida 2.0 ble diskutert. Vedlagt finner man forslag og ønsker som fremkom, og som ble støttet av et stort flertall av deltakerene.

«Dette ikke er offisielle høringsutspill gjort i selve studentrådet ved godkjent møte, men det er forslag og ideer som fremkom og fant støtte under workshop.» Les Innspill til Innsida 2.0 fra workshop (pdf) i regi av Studentrådet ved IME.

Fra AltUnd

«… Vi har prøvd å ta to skritt tilbake. Tenke litt mindre på nettjenester, og litt mer på hvordan studenthverdagen er. Hvilke problemer kan Innsida 2.0 løse — problemer man faktisk har, og ikke bare problemer vi innbiller oss at vi har, bare fordi teknologien liksom kan løse dem?»

«Når jeg logger meg inn med mitt passord, så forventer jeg å få informasjon som er tilpasset meg! Gjøremål …  (pdf) »

(Det må også sies at AltUnd har kommet med mye nyttig innspill utover dette.)

Fra internasjonale studenter ved NTNU

Her var svaret rett å slett:

«English. We have no benefit of Innsida as it is today, unless you translate the links to English.»

Filed under: fra prosjektet, innspill